Østenstad menighet strømmet gudstjenester direkte på sin Facebookside og gruppe: Østenstad kirke, fra 15. mars til 14. juni, da vi igjen kunne åpne kirkene for fysisk tilstedeværelse. I denne tiden brukte vi lokale krefter for å komme oss på nett. Simen Udnes ble snart vår tekniker. Han rigget til studio i kirkerommet med lyd, lys og digital overføring.
Her kan du se gudstjenesten holdt på Langfredag.
Våre lokale prester, kantor, forsangere fra Østenstad sangeri og Østenstad barnekor, samt våre frivillige klokkere, lagde gudstjenster som var noe forkortet i forhold til normale "høymesser." Vi ville lage produksjoner som var korte nok til å ikke miste seerne, samtidig som de skulle gi gode opplevelser til vår faste menighet som savnet fellesskapet i gudstjenesten. Det viste seg at vi traff en god del bredere enn de faste kirkegjengerne. Hver sending ble liggende ute en uke før de ble fjernet etter pålegg fra TONO. I løpet av uken, hadde 800-1400 seere vært innom. Selv om vi ikke vet hvor lenge hver enkelte hadde fulgt sendingen, fikk vi mange tilbakemeldinger på at dette var et kjærkomment tilbud.
Den spesielle tiden vi var inne i, gjorde også noe med vårt valg av tema og musikk. Vi ønsket å formidle håp og trøst i en krevende tid, og de korte preknene vi holdt, tok som regel utgangspunkt i den opplevde situasjonen av krise og behovet for å stå sammen og vise hverandre omtanke og nestekjærlighet. Slik ble budskapet spisset og gikk rett inn til kjernen av kristen tro.
For oss som jobbet i kirken, var det meningsfyllt å lage slike sendinger i en tid da folk flest ble oppfordret til å ha hjemmekontor. Mange arbeidstakere hadde lite å ta seg til. Vi hadde hendene fulle.
Bildet er tatt palmesøndag og viser hvordan kirkerommet ble rigget under sendingen. Det er tatt av Svein Aage Madsen, fotograf og en entusiastisk lokalhistoriker som syntes det var verdt å dokumentere den nye måten å lage gudstjenester på.